Kunnskap er makt, men ikke over andre – over egen frykt, usikkerhet og uvitenhet. Kunnskap gjør deg sterkere i møte med systemet, tryggere i møte med urett, og friere i møte med frykten for å ta ordet.
Bak de høflige brevene og de endeløse saksbehandlingstidene skjuler det seg strategier som får mange klagere til å gi opp. Denne artikkelen undersøker hvordan tid, språk og system brukes som verktøy for stillhet – og hva det gjør med tilliten til staten.
Når kommunen avslår hjelp, gjemmer det seg sjelden bak harde ord. I stedet får vi høre om «verdighet», «likebehandling» og «helhetlige vurderinger». Men hvem bestemmer egentlig hva som er verdig – og for hvem? Med Machiavelli som veiviser ser vi nærmere på hvordan språk og prosedyrer blir til verktøy for skjult makt i dagens velferdsforvaltning.
Når systemet sier: «Dette gjør vi for ditt eget beste» – er det egentlig sant? Eller skjuler det en virkelighet der makten flyttes fra den enkelte til institusjonen?
Journalen er det eneste stedet kommunen virkelig snakker med seg selv. Den virker formell, men er skrevet av mennesker – med egne interesser, lojaliteter og antakelser.